En nyttig oppslagsbok for alle som arbeider i stålbransjen.
Nedenfor er vist et utdrag av boka.

Inneholder hele 3445 ord + engelsk og tysk register! 
En CD-rom med boka som pdf-fil er er inkludert. Se utdrag her

Boka kan bestilles her

-           1

(advance metal   -   -)

Legering benyttet i lavtemperaturpyrometri og i elektriske presisjonsinstrumenter. Temperaturkoeffisienten
 for resistans er meget lav.
Sammensetning 56 % Cu, 1,5 % Mn og resten Ni.

-           2

(dry copper   -   übergares Kupfer n)

Kobber som inneholder betydelig mengder oksygen, og som derfor har tendens til å bli skjørt ved bearbeiding.

-           3

(kisser   -   Örtlicher Kontaktzunder m)

Glødeskall, lokalt på stålplater som har vært i nær kontakt under beising.

-           4

(pick up   -   Pressflöhe pl)

Små prikkformede eller dråpeformede overflatefeil på ekstruderte profiler.

-           5

(rag, scale pit   -   Fremdkörper m)

Defekter som oppstår ved smiing ved at løst materiale er presset inn i metalloverflaten under smioperasjonen .

-           6

(red stain   -   rötlicher Flecken m)

Røde flekker som dannes på messing ved fordamping av sink under gløding, eller ved utfelling av kobber under beising.

-           7

(setback   -   Düse(n)abstand n)

I båndstøping: Metalltilførselsystemets plassering i forhold til senterlinjen i valsegapet mellom to støpevalser.

18-8-stål           8

(18-8-steel   -   18-8 Stahl m)

Gruppe av rustfrie stål som inneholder ca. 18 % Cr, ca. 7 til 13 % Ni og eventuelt opp til 3 % Mo. Strukturen består hovedsakelig av austenitt. Stålene er godt formbare og sveisbare og har utmerket duktilitet. Korrosjonsbestandigheten er meget god i flere typer aggresive løsninger.

475 °C-sprøhet  9

(475 °C-brittleness   -   475 °C-Versprödung f)

Forsprødning av ferrittiske, ferritt-martensittiske og ferritt-austenittiske rustfrie stål etter ulike oppholdstider i temperaturområdet 400-550 °C. Samtidig med forsprødningen stiger hårdheten. Fenomenet skyldes trolig dannelse av kromrike faser eller områder inne i ferritten.

abrasjon          10

(abrasion   -   Abrasion f)

Slitasjemekanisme hvor partikler løsrives fra en eller begge overflater når to overflater i kontakt beveger seg i forhold til hverandre.

Acheson-ovn    11

(Acheson furnace   -   Acheson-Ofen m)

En elektrisk ovn som brukes til produksjon av silisiumkarbid.

ACSS-prøving  12

(ACSS test   -   ACSS-Prüfung f)

Akselerert korrosjonsprøving hvor prøvelegemet blir utsatt for salttåke av eddiksyreholdig natriumkloridløsning. ACSS er forkortelse for Accelerated Acetic Acid Salt Spray Test.

actinium          13

(actinium   -   Actinium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Ac. Radioaktivt metall som finnes sammen med thorium og utvinnes av bekblende.

adatom            14

(adatom   -   -)

Spesielt ladet atom eller ion adsorbert på en elektrodeoverflate.

adhesjon          15

(adhesion   -   Adhäsion f)

Tiltrekning mellom to flater som berører hverandre. Adhesjon er en virksom kraft ved liming, lodding m.m. Kraften skyldes tiltrekning mellom atomene på overflaten av de to legemene.

admiralitetsmessing    16

(admiralty brass   -   -)

Handelsnavn på såkalt alfamessing som er legert med tinn for å øke korrosjonsbestandigheten. Nominell sammensetning Cu 70 %, Zn 29 % og Sn 1 %.

adsorpsjon       17

(adsorption   -   Adsorption f)

Opptak av gass i form av en tynn molekylfilm eller av en oppløst substans på overflaten av et fast stoff.

adusering        18

(malleablizing   -   Schmiedbarmachen n)

Glødeprosess for hvitt støpejern, karakterisert ved at bundet karbon blir overført til grafitt (temperkull), eller i visse tilfeller ved at karbonet blir delvis fjernet ved oksidasjon. Se også aduserjern og temperkull.

aduserjern       19

(malleable cast iron   -   Temperguss m)

Duktilt støpejern fremstilt ved å støpe godset som hvitt støpejern. Dette varmebehandles ved høy temperatur (adusering), slik at jernkarbidet (sementitt) spaltes til grafitt (temperkull) og austenitt. Man skjelner mellom svart aduserjern, der sementitten er omdannet til grafitt (temperkull), og hvitt aduserjern, der karbonet er helt eller delvis fjernet ved oksidasjon.

agglomerat      20

(agglomerate   -   Agglomerat n)

Produkt fra en agglomereringsprosess.

agglomerering 21

(agglomeration   -   Agglomeration f)

Sammenballing av små, faste partikler til større. Agglomerering kan i metallurgiske prosesser skje ved sintring, ved brikettering (der det finkornede materialet presses til briketter med eller uten bindemiddel) eller ved pelletisering.

agitering          22

(agitation   -   Aufrühren n)

I flotasjonsteknikken, en kraftig omrøring ev. med lufttilførsel, for å fremme skumdannelse i flotasjonscellen.

Ajax-Northrup-ovn       23

(Ajax-Northrup furnace, Efco-Northrup furnace   -   AjaxNorthrup-Ofen m)

Også kalt Efco-Northrup-ovn. Kjerneløs, høyfrekvent induksjonsovn med gnistgapgenerator. Metallet som skal smeltes, legges i en digel som er omgitt av en vannkjølt spole som står under elektrisk spenning.

Ajax-Wyatt-ovn            24

(Ajax-Wyatt furnace   -   Ajax-Wyatt-Ofen m)

Elektrisk induksjonsovn basert på nettfrekvens med jernkjerne og med en spesiell digel som sikrer sirkulasjon av smelten.

akkumulatorbly            25

(lead battery metal   -   Akkumulatorblei n)

Blylegering som kan inneholde antimon, tinn og kalsium.  Riktig sammensetning er viktig for å hindre korrosjon ved gjentatt ladning og utladning av akkumulatoren.

akkumulatormetall      26

(accumulator metal   -   Akkumulatorenmetall n)

Fellesnavn for ulike legeringer som brukes til plater i akkumulatorer.

akselerert avkjøling     27

(accelerated cooling   -   beschleunigte  Kühlung f)

Påført akselerert avkjøling (vanligvis med vanndusj) under valseprosessen i temperaturområdet 850-650 °C ved termomekanisk behandlede stålprodukter.

akselerert korrosjonsprøving   28

(accelerated corrosion test   -   Schnellkorrosionsversuch m, beschleunigte Korrosionsprüfung f)

Prøving av korrosjonsbestandighet eller korrosjonsbeskyttelse hvor korrosjonshastigheten økes i forhold til vanlige eksponeringsbetingelser.

aktiv effekt       29

(Active power   -   Effektleistung f)

Den aktive effekt, P, er effekt i en vekselstrømskrets som gir nyttbar varmeutvikling eller mekanisk arbeid:

@@P = S·cosj

hvor S er syneffekten og j er faseforskyvningen (målt i grader) mellom strøm og spenning. Enheten for P er W eller MW.

aktiv-passiv-celle         30

(active-passive cell   -   Aktiv-Passiv-Element n)

Lokalcelle som består av metallflate med visse områder i aktiv tilstand som virker som anode, og andre områder i passiv tilstand som virker som katode.

aktiverende substans   31

(activator, energizer   -   aktivierende Substanz f)

Kjemisk substans som brukes til aktivering.

aktivering        32

(activation   -   Aktivierung f)

Overføring av et metall fra passiv til aktiv tilstand. Overføringen skjer ved et elektrodepotensial, aktiveringspotensialet, som oftest nesten svarer til passiveringspotensialet.

aktiveringsenergi         33

(activation energy   -   Aktivierungsenergie f)

Den energiterskel som et mol reaktant må overskride for at en reaksjon skal kunne finne sted. Viktig ved teoretisk behandling av ionevandring, diffusjon og andre prosesser.

aktiveringsoverspenning         34

(activation overpotential, activation overvoltage   -   Aktivierungsüberspannung f)

Overspenning som er betinget av hindringer i elektrodereaksjonen. Se overspenning.

aktiveringspolarisasjon            35

(activation polarization   -   Aktivierungspolarisation f)

Polarisasjon som er betinget av hindringer i elektrodereaksjonen. Se polarisasjon.

aktiveringspotensial    36

(activation potential, flade potential   -   Aktivierungspotential n, Flade-Potential n)

Elektrodepotensial hvor et passiverbart metall går over fra passiv til aktiv tilstand.

aktivert alumina          37

(activated alumina   -   aktivierte Tonerde f)

Modifikasjon av aluminiumoksid som brukes som katalysator eller katalysatorbærer. Det har også evne til selektiv sorpsjon av komponenter fra en gass eller væskeblanding og blir brukt i kromatografi.

aktivert sintring            38

(activated sintring   -   aktiviertes Sintern n)

Et uttrykk som blir brukt for akselerering av sintringshastigheten.

aktivitet            39

(activity   -   Aktivität f)

Erstatter konsentrasjonsbegrepet innen termodynamikken og står for fugasitet relativt til en valgt standardtilstand. For ideelle gasser erstattes fugasitet av partialtrykk.

aktivitetskoeffisient      40

(activity coeffisient   -   Aktivitätskoeffisient m)

Ved en ideell løsning eller for en ideell gass settes aktiviteten av en oppløst komponent eller en gass lik konsentrasjonen. Aktiviteten brukes bl.a. i massevirkningslovens likevektsuttrykk. I praksis er aktiviteten a mer eller mindre forskjellig fra konsentrasjonen c, og en har derfor innført aktivitetskoeffisienten f, definert ved ligningen

@@a = f·c.

akustisk prøving           41

(acoustic testing, sonic testing   -   akustische Prüfung f)

Ikke-destruktiv materialprøving v.hj.a. mekaniske svingninger, f.eks. ultralyd, akustisk emisjon, mekanisk eksitasjon.

akustisk utmatting        42

(acoustic fatigue, sonic fatigue   -   akustische Ermüdung f)

Utmatting som følge av påkjenning fra lydbølger.

Al-finprosessen            43

(-   -   -)

Prosess for belegging av støpejern og ståldeler med aluminium. Etter avfetting, beising, rensing og tørking blir delene dyppet i smeltet flussmiddel og deretter hurtig overført til et bad med smeltet aluminium. Det som er for mye av aluminium, blir ristet av, og delene blir bråkjølt i olje eller vann.

alclad  44

(alclad   -   Alclad (-blech, - draht))

Produkt av kna-aluminiumlegering som er belagt med et sjikt av ulegert eller legert aluminium. Dette er pålagt og sveiset fast ved varmvalsing eller stangpressing. Det er hovedsakelig platematerialer som belegges, men rør, stenger og tråd kan også til dels fremstilles i alclad-kvalitet.

Aldip-prosess   45

(-   -   -)

Prosess for å belegge støpejern og stål med aluminium.

aldring 46

(-   -   -)

Se elding.

alfabronse       47

(alpha bronze   -   Alpha-Bronze n)

Kobber-tinn-legering som inneholder opp til 14 % Sn i fast løsning.

alfajern            48

(alpha iron   -   Alpha-Eisen n)

Kubisk romsentrert modifikasjon av jern stabil ved temperatur under A₃ (for rent jern 910 °C).

alfamessing     49

(alpha brass   -   Alpha-Messmg n)

Den kobberrike fasen i systemet kobber-sink, karakterisert ved et kubisk flatesentrert krystallgitter.

alfapartikler     50

(alpha-particles   -   Alphateilchen n)

Positivt ladde partikler som sendes ut fra enkelte radioaktive stoffer.

alkali   51

(alkali   -   Alkali n)

Uorganisk base fra gruppen oksider og hydroksider av alkalimetallene samt ammoniumhydroksid.

alkalimetaller  52

(alkali metals   -   Alkalimetalle pl)

Metallene litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium.

alkalisk etsebad           53

(caustic dip   -   Natriumhydroxydbad n)

Bad av alkalihydroksider for rensing av metalliske overflater.

allomerisk        54

(allomeric   -   allomerisch adj.)

Substanser som har samme krystallform, men forskjellig kjemisk sammensetning.

allomorf           55

(allomorphous   -   allomorph adj.)

Substanser med samme kjemiske sammensetning, men forskjellig krystallform.

allotriomorf      56

(allotriomorphic   -   allotriomorph adj.)

Et uttrykk brukt om krystaller som har tatt form etter sine omgivelser og ikke fått anledning til å utvikle sin egen krystallform.

allotropi           57

(allotropy   -   Allotropie f)

Egenskap hos visse kjemiske elementer (f.eks. karbon, svovel, jern) og som består i at elementene kan opptre i to eller flere forskjellige former som kjemisk er identiske, men som har helt forskjellige fysikalske egenskaper (f.eks. densitet, krystallinsk form, løselighet osv.). Under visse betingelser (f.eks. temperatur og trykk) kan en allotrop modifikasjon bli omdannet til en annen. Se også polymorfi.

alnico  58

(alnico   -   -)

Fellesnavn (handelsnavn) på en serie karbonfrie legeringer som inneholder opp til 15 % Al, 20 % Ni og 25 % Co med noe Ti. De brukes til permanente magneter.

alplateprosessen         59

(alplate process   -   -)

Patentert prosess for å belegge stål, nikkel-krom-legeringer etc. med aluminium, magnesium eller beryllium. Overflaten på stålet blir mettet med hydrogen ved 1000 °C, og stålet dyppes i et bad smeltet aluminium ved en lavere temperatur. Hydrogenet avgis i det øyeblikk stålet kommer i kontakt med det smeltede aluminium med lavere temperatur, reduserer overflatefilmen av oksid, forebygger dannelse av aluminiumoksid og sikrer et godt belegg av aluminium.

alumel 60

(alumel   -   Alumel n)

Handelsnavn på en nikkellegering som inneholder ca. 2,5 % Mn, ca. 2 % Al og ca. 1 % Si. Brukes særlig til termoelementer sammen med chromel.

alumilittprosess           61

(alumilite process   -   -)

Anodisk oksidasjonsprosess for lettmetaller. Elektrolytten er en svovelsyreløsning.

aluminisering  62

(aluminizing   -   -)

Belegging av andre metaller (f.eks. stål med aluminiumlegeringer) ved varmdypping, termisk sprøyting, elektrolytisk eller kjemisk belegging.

aluminium       63

(aluminium (UK), aluminum (US)   -   Aluminium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Al, smeltepunkt 660 °C og atommasse 26,98. Sterkt utbredt i jordskorpen med 8,4 %, hovedsakelig som Al-oksid. Fremstilles nesten bare ved Hall-Héroultprosessen ved smelteelektrolyse av oksidet Al₂O₃ oppløst i kryolitt (Na₃AlF₆). Rent oksid fremstilles av bergarten bauxitt ved en kjemisk lute- og felleprosess i alkalisk miljø (Bayer-prosessen). Viktigste metall for lettlegeringer. De deles inn i støpe- og knalegeringer. I Europeisk Standard EN 12258 forstås et produkt med minst 99,0 vektprosent Al. Ved mindre en 99,0 vektprosent Al, men med Al som dominerende, er det å betrakte som en aluminiumlegering.

aluminium loddemetall           64

(aluminium solder (UK), aluminum solder (US)   -   Aluminiumhartlot n)

Spesielle legeringer beregnet for lodding av aluminium. De består hovedsakelig av sink, kadmium, tinn og bly i forskjellige blandingsforhold. De kan også inneholde små mengder andre metaller som Bi, Al, Cu, Ni, Ag. Det skilles vanligvis mellom tre typer aluminium loddemetall i henhold til smelteområder: lavtsmeltende i området 150-260 °C, midlere smelteområde 260-370 °C og høytsmeltende 370-430 °C.

aluminiumskum           65

(aluminium foam   -   Schaum m aluminium)

Porøst aluminiumbasert materiale med en cellulær struktur. Typisk tetthet ligger i området fra 0,1 til 1,0 g/cm³.

aluminiumbronse        66

(aluminium bronze (UK), aluminum bronze (US)   -   Aluminiumbronze f)

Legering på kobberbasis med aluminium som viktigste legeringsemne.

aluminiumlegering      67

(aluminium alloy   -   Aluminiumlegierung f)

Legering hvor mengden av aluminium dominerer over summen av andre grunnstoffer. Når summen av legeringsemnene er mindre enn 1 vektprosent, betraktes metallet ikke lenger som en legering, NS-EN 12258-1.

aluminiummessing      68

(aluminium brass (UK), aluminum brass (US)   -   Aluminiummessing n)

En alfamessing som er tilsatt aluminium for å øke korrosjonsbestandigheten. Den er hovedsakelig benyttet til rør for kondensatorer og andre varmevekslere. Ca. sammensetning Cu 76 %, Zn 22 %, Al 2 %.

aluminiumpulver         69

(aluminium powder   -   Aluminiumpulver n)

Aluminiumpartikler eller aggregater med diameter mellom 62,5 og 1000 µm, NS-EN 12258-1

aluminiumpulverprodukt         70

(aluminium powder product   -   Aluminiumpulvererzeugnis n)

Produkt av aluminiumpulver ved kompaktering, sintring, varmpressing og eventuell påfølgende bearbeiding. Produktet er karakterisert ved en sammensetning eller struktur som er vanskelig eller umulig å oppnå ved støping, NS-EN 12258-1.

aluminotermisk reduksjon       71

(aluminothermic reduction   -   Thermit Verfahren n)

Metode for fremstilling av metall fra oksid med aluminium som reduksjonsmiddel.  Brukt ved ferrolegeringsfremstilling og krever ikke noen ovn. Se også termitt.

alundum          72

(alundum   -   Alundum n)

Handelsnavn på ildfast materiale og slipemiddel på aluminiumoksidbasis.

alzakprosessen            73

(-   -   -)

Elektrolytisk glansingsprosess som brukes for produksjon av aluminiumreflektorer. Prosessen består i behandling med en sur elektrolytt, vanligvis fluorborsyre, fulgt av dypping i en varm alkalisk løsning. Den glansede overflaten blir til slutt gitt en anodisk oksidfilm i svovelsyre.

amalgam         74

(amalgam   -   Amalgam n)

Legering av kvikksølv med et annet metall.

amalgamering 75

(amalgamation   -   Amalgamieren n)

Fremstilling eller dannelse av amalgam. En  prosess brukt for utvinning av gull og andre metaller fra bergarter og sedimenter.

americum        76

(americum   -   Americum n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Am.

amfotær           77

(amphoteric   -   amphoter adj.)

Betegnelse brukt om en kjemisk forbindelse som opptrer basisk overfor sterke syrer og surt overfor sterke alkalier.

amorf   78

(amorphous   -   amorph adj.)

Ikke krystallinsk, det vil si uten regelmessig atomstruktur.

analyse            79

(analysis, composition   -   Analyse f)

Sammensetningen av et materiale bestemt ved kjemiske eller fysikalske metoder.

analysere         80

(assay, analyze   -   Analysieren f)

Bestemme ved kjemiske eller fysikalske metoder sammensetningen av et materiale. (Ordet 'assay' er begrenset til analyse av metaller, legeringer, konsentrater, malmer og bergarter.)

andalusitt         81

(andalusite   -   Andalusit m)

Et aluminiumsilikat, Al₂O₃·SiO₂. Grått, rødlig eller grønnlig mineral.

anion   82

(anion   -   Anion n)

Et negativt ladd ion i en elektrolytt eller i et fast stoff. Et anion i en smelte eller i en løsning vandrer mot anoden under påvirkning av en elektrisk spenningsgradient.

anisotropikoeffisient (r)            83

(r-value   -   r-Faktor m)

Gjelder plastisk deformasjon og betegnes r. Den angir for en strekkprøve tøyningen i bredderetningen dividert med tøyningen i tykkelsesretningen. r kan variere med orienteringen i forhold til valseretningen. Den gjennomsnittlige verdi er definert som

@@

anisotropisk     84

(anisotropic   -   anisotrop adj.)

Den egenskap ved krystallinske substanser at de fysikalske egenskaper ikke er de samme i alle retninger. Et resultat av orientering eller av fiberstruktur eller lamellering.

anleggspart     85

(false part   -   falsche Formhälfte f, falscher Teil m)

Støperiteknisk: Ved håndforming, en kasse med sand som er underlag for forming av den første kassen når modellen ikke har en plan flate. Etter at den første kassen er formet, løftes anleggsparten av og slås ut. Formen gjøres deretter ferdig på vanlig måte.

anløping          86

(tempering (1), temper colouring (2)   -   Anlassen n (1), Anlaufen n (2))

1) Varmebehandling av herdet stål under omvandlingstemperaturen, for å øke stålets seighet uten vesentlig reduksjon av fastheten.

2) Kjemisk prosess som farger metalloverflater i form av en tynn film av korrosjonsprodukter, vanligvis i form av oksider eller sulfider.

anløpningsfarger         87

(heat tints, temper colors (US), temper colours (UK)   -   Wärmetöne pl, Anlauffarben pl)

Farger som oppstår ved anløpning. Skyldes interferens (brytning av lyset).

anløpningssjikt            88

(tempering film   -   Anlaufschicht f)

Tynt sjikt som viser farge, og som vanligvis består av oksid. Det oppstår f.eks. ved varmebehandling i luft.

anløpningsskjørhet      89

(temper brittleness   -   Anlassprödigkeit f)

Sprøhet hos stål som skyldes enten langvarig opphold i eller langsom avkjøling gjennom temperaturområdet 600-300 °C. Tendensen til anløpningsskjørhet blir økt ved tilsats av de fleste vanlige legeringsemner, men små tilsatser av molybden motvirker anløpningsskjørhet.

anløpt metall   90

(fogged metal   -   angelauftes Metall n)

Metall der glansen er blitt merkbart nedsatt av en film, vanligvis av oksider eller sulfider.

anode  91

(anode   -   Anode f)

Den elektroden i en elektrolytisk celle hvor oksidasjonsprosessen foregår. I korrosjonsprosesser, som regel det området som har størst tendens til å gå i oppløsning. Typiske anodiske prosesser:

1) Metallatomer som går over til ioner i oppløsning eller danner uoppløselige forbindelser.

2) Anioner som avgir elektroner.

3) Oksidasjon av bestanddeler av elektrolytten fra et lavere til et høyere valenstrinn. Se også offeranode.

anodebolt        92

(stud bolt   -   Stiftbolzen m, Stiftschraube f)

Stang, vanligvis av stål, som fører strøm inn i en karbonanode for smelteelektrolyse.

anodeeffekt     93

(anode effect   -   Anodeneffekt m)

Plutselig økning av resistans i en elektrolysecelle, f.eks. i en aluminium-reduksjonscelle, når aluminiumoksidinnholdet i elektrolytten synker under en viss verdi (ca. 1 %). Den gir seg til kjenne ved økning av spenningen ved konstant strømstyrke. Denne høyere spenningen vil få en lyspære som er parallellkoplet med elektrolysecellen, til å Iyse opp. Dette kalles derfor 'bluss'.

anodekobber   94

(anode copper   -   Anodenkupfer n)

Kobber fra raffineringsovn som støpes i spesielle former og brukes som anoder ved elektrolytisk raffinering.

anodemantel   95

(anode casing   -   Anodemantel m)

Platekonstruksjon av f.eks. stål som danner en glideforskaling for den flytende elektrodemassen. Se også søderbergelektrode og søderbergmasse.

anodeskygge   96

(anode shadow   -   Anodenschatten m)

I ovner for smelteanalyse: Den del av katoden som ligger rett under anoden.

anodeslam       97

(anode mud, anode slime   -   Anodenschlamm m)

Rest av uoppløst anodemateriale som sitter på eller faller av anoden i elektrolytiske raffinerings- og galvaniseringsceller.

anodisering     98

(anodising, anodizing   -   Anodisieren n, anodische Oxydation f)

Omvandling av et metalls overflatesjikt til oksid ved hjelp av elektrolyse. Anvendes hovedsakelig for lettmetaller. Se også eloksering.

anodiseringssjikt          99

(anodic oxide film   -   Anodisierungsschicht f)

Belegg eller sjikt av en metallforbindelse, vanligvis oksid, dannet på metallet ved anodisk oksidasjon.

anodisk behandling     100

(anodic treatment   -   Anodische Oberflächenbehandlung f)

Elektrolytisk rensing, polering eller oksidasjon i en egnet elektrolytt med arbeidsstykket som anode og et inaktivt metall som katode.

anodisk beskyttelse     101

(anodic protection   -   anodischer Schutz m)

Elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse oppnådd ved å øke elektrodepotensialet. Det er vanlig å øke den anodiske strømbelastningen slik at metalloverflaten blir passivert.

anodisk polarisasjon    102

(anodic polarization   -   anodische Polarisation f)

I en elektrolytisk celle: Den del av polarisasjonen som opptrer ved anoden.

anolytt 103

(anolyte   -   Anolyt m)

I en elektrolytisk celle: Elektrolytten i den umiddelbare nærhet av anoden.

anrikning         104

(enrichment, ore enrichment, beneficiation   -   Anreicherung f)

Se oppredning.

antiferromagnetisme   105

(antiferromagnetism   -   Antiferromagnetismus m)

Tilstand i magnetisk ordnede materialer med antiparallelt orienterte spinn. Et antiferromagnetisk materiale har således minst to magnetiske substrukturer, og det totale moment blir null. Også slike materialer blir, over Néel-temperaturen, paramagnetiske pga. de uordnede termiske bevegelsene av momentene.

antimon           106

(antimony   -   Antimon n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Sb.

antimonbly      107

(antimonial lead   -   Antimonblei n)

Serie av bly-antimon-legeringer som inneholder opp til 30 % Sb, og som har mange forskjellige anvendelser i kjemiske fabrikker, batteriplater osv.

antimonbronse            108

(antimony bronze   -   Antimonbronze f)

Legering uten tinn som er blitt benyttet til tannhjul i krisetider. Den er kobberbasert med 7 - 8 % Sb og 1,5 - 2,5 % Ni.

antrasitt           109

(anthracite   -   Anthrazit m)

En rik kvalitet av et naturlig forekommende kull som inneholder opp til 95 % C.

apatitt  110

(apatite   -   Apatit m)

Mineral:

1) Kalsiumdifosfat og fluorid.

2) Kalsiumifosfat og klorid. Dette mineralet kalles ofte klorapatitt. Forekomster finnes i Canada, Norge, Russland, Florida og Utah.

appelsinhud     111

(orange-peel effect   -   Orangenhauteffekt m)

Ru overflate som oppstår ved forming av metall med grovkornet struktur.

arbeidsherding            112

(-   -   -)

Se deformasjonsherding.

arbeidsspenning          113

(operating stress, service stress, working stress   -   Beanspruchung f bei Nennbetrieb)

Den spenning som en konstruksjon eller et konstruksjonselement i normal funksjon er utsatt for.

argon   114

(argon   -   Argon n)

Edelgass og grunnstoff med kjemisk symbol Ar. Atmosfærisk luft inneholder ca. 1 % argon.

arkatomsveising          115

(atomic arc welding   -   Arkatomschweissen n)

Buesveisemetode med lysbuen mellom to wolframelektroder og hydrogen som beskyttelsesgass.

armcojern        116

(armco iron   -   Armco-Eisen n)

Handelsnavn på den reneste form for kommersielt jern. Det er et bløtt jern som inneholder mindre enn 0,1 % forurensninger.

armering          117

(reinforcement   -   Bewehrung f)

Tråd, strenger eller nett, vanligvis av stål, som støpes inn i betong for å oppta spenninger. Fiber- og partikkelforsterkning brukes også for metalliske materialer.

armeringsstål   118

(reinforcing steel   -   -)

Stål i stangform som brukes til å forsterke betongkonstruksjoner, spesielt ved å ta opp strekkspenninger.

arsen   119

(arsenic   -   Arsen n)

Grunnstoff med kjemisk symbol As.

arsenkobber    120

(arsenical tough pitch copper   -   hammerbares Arsenkupfer n)

Kobber (oksygenholdig) som inneholder 0,35 - 0,55 % As. Arsenkobber motstår flammevarme og skalling bedre enn vanlig oksygenholdig kobber.

asbest  121

(asbestos   -   Asbest m)

Fiberrikt mineral som benyttes som varmebestandig isolasjonsmateriale. Unngås i dag pga. kreftfare.

asfaltert plate  122

(pitch-on metal, tarred steel sheet   -   geteertes Stahlblech n)

Plate av bløtt stål som er varmdyppet i kulltjære for å få et overflatebelegg.

astat     123

(astatine   -   Astatine n)

Grunnstoff med kjemisk symbol At.

asterisme         124

(asterism   -   Asterismus m)

Stjerneformede reflekser som kan sees i røntgenspektrogrammer. Vanligvis indikerer det at materialet har indre spenninger.

atmosfærisk blindmater           125

(atmospheric feeder, atmospheric riser (US)   -   atmosphärischer Speiser m, Steiger m)

Støperiteknisk: Blindmater utstyrt med en porøs kjerne som stikker frem fra materveggen til det indre av blindmateren og forbinder det smeltede metallet med atmosfæretrykket.

atom    126

(atom   -   Atom n)

Atom er betegnelsen for de minste partikler et grunnstoff kan deles i uten å tape sine karakteristiske egenskaper.  Et atom består av et antall elektroner, protoner og nøytroner i et bestemt mønster.

atomisering     127

(atomizing   -   Zerstäubung f)

Forstøvning av smeltet metall ved en luft-, gass- eller væskestrøm med stor hastighet.

atomkjerne      128

(nucleus   -   Kern m)

Den kompakte strukturen i sentrum av et atom. Den har en positiv ladning lik den negative ladningen av elektronene som hører til. Kjernen har praktisk talt hele massen til et atom og består av nøytroner og protoner.

atommasse, relativ      129

(mass of atom   -   Atommasse n)

Vekt av et grunnstoff i gram dividert med 1/12 av massen til et nøytralt atom av nukleiden ¹²C (karbon). Enhet: 1 ammo = 1,660·10^-27 kg.

atomnummer, protontall          130

(atomic number, proton number   -   Ordnungszahl f, Protonenzahl f)

Antall protoner i en atomkjerne eller antall elektroner i et nøytralt atom. Atomnummeret fastlegger et grunnstoffs plass i periodesystemet.

atomvekt          131

(-   -   -)

Se atommasse.

atomvolum      132

(atomic volume   -   Atomvolumen n)

Volumet av 1 gramatom av et  grunnstoff (element).

atomær hydrogensveising       133

(atomic arc welding   -   Arkatomschweissen n)

Buesveising hvor lysbuen brenner mellom to wolframelektroder og varme overføres fra lysbue til sveis ved hjelp av hydrogen, som dissosierer i lysbuen og avgir sin dissosiasjonsvarme ved gjenforening til molekylært hydrogen på arbeidsstykket.

auermetall       134

(auermetal   -   Auermetall n)

Pyrofor (selvantennende) legering med 35 % Fe og 65 % mischmetall (s.d.). Oppkalt etter C. Auer von Welsbach.

austenitt           135

(austenite   -   Austenit m)

Strukturfase i jern, stål og jernholdige legeringer karakterisert ved kubisk flatesentrert gitter. Oftest fast oppløsning basert på g-jern der legeringsemner, f.eks. karbon, er oppløst. Tilsatser i stål som øker austenittens stabilitetsområde, er karbon, nitrogen, nikkel og mangan.

austenitt-martensittiske stål     136

(austenitic-martensitic steels   -   austenitisch-martensitische Stähle m pl)

En gruppe martensittiske rustfrie stål med en mikrostruktur ved romtemperatur som består av mest martensitt (ca. 70 %), noe austenitt ( <30 %) og eventuelt litt deltaferritt (<10 %). Austenitten er delvis restaustenitt, delvis nydannet ved anløpning. Stålene er ofte av typen 13 % krom - 6 % nikkel eller 16 % krom - 5 % nikkel, begge med relativt lavt innhold av karbon (<0,05 %) og eventuelt med 1-2 % molybden. De kjennetegnes av høy fasthet opp til ca. 500 °C, god sveisbarhet og korrosjonsbestandighet og relativt stor seighet. De brukes gjerne støpt som turbindeler og valset som propellaksler.

austenittgløding           137

(hyperquench   -   Abschrecken n)

Varmebehandling av austenittiske stål. Består av oppvarming til ca. 1000 °C etterfulgt av rask avkjøling, vanligvis i vann. Ved denne behandlingen oppløses og fordeles utskilte karbider og andre kjemiske forbindelser, mens austenitten underkjøles og stabiliseres.

austenittisering            138

(austenitizing, austenizing   -   Austenitisierung f)

Prosess som går ut på å få dannet austenitt ved å varme opp et stål til omvandlingsområdet (delvis austenittisering) eller over omvandlingsområdet (fullstendig austenittisering).

austenittisk manganstål           139

(Hadfield's manganese steel, manganese steel   -   Manganhartstahl m)

Stålet inneholder 1 -1,3 % C og 11,5-13 % Mn. Stålet har stor evne til fastning. Brukes ofte der det ønskes stor bestandighet mot slitasje.

austenittisk støpejern   140

(austenite cast iron   -   austenitisches Gusseisen n)

Støpejern med en struktur som består av flakgrafitt i en austenittisk grunnmasse. Austenittisk støpejern har god korrosjonsbestandighet og er ikke ferromagnetisk.

austenittisk-ferrittiske ståI        141

(austenitic-ferritic steels   -   austenitisch-ferritische Stähle m pl)

Høylegerte, rustfrie stål med en mikrostruktur som består av omtrent halvparten ferritt og halvparten austenitt. Vanlige grenser for de viktigste legeringsemnene er 22 - 28 % Cr, 3 - 8 % Ni og 1,5 - 4 % Mo. Stålet har relativt høy flytegrense og meget god korrosjonsbestandighet i visse miljøer. Kalles ofte duplex stål.

austenittiske stål          142

(austenitic steel   -   Austenitstahl m)

Stål som gjennom legeringstilsatsen vesentlig har oppnådd austenittisk struktur omkring romtemperatur. Austenittiske stål er umagnetiske og kan ikke herdes ved vanlig varmebehandling. Vanligst er rustfrie kromnikkelstål med ca. 18 % Cr - 10 % Ni ev. 3 % Mo, der nikkel har forårsaket den ønskede dannelsen av austenitt. Det finnes også austenittiske nikkel- og manganstål.

austenittkornstørrelse  143

(austenite grain size   -   austenitische Korngrösse f)

1) Kornstørrelsen i en austenittisk struktur, f.eks. i et austenittisk stål. 

2) I herdet eller omvandlet stål: Kornstørrelsen i austenittisk tilstand ved høyere temperatur før herding. Står i relasjon til det herdede stålets struktur og egenskaper.

autogen maIing           144

(autogenous grinding   -   Eigenverkleinerung f)

Maleprosess for malm og steinblokker. Prosessen foregår i roterende møller hvor det malende medium er identisk med det malte.

autogensveising          145

(autogenous welding   -   Autogenschweissen n)

Se gassveising.

autoklav           146

(autoclave   -   Autoklav m)

En tett beholder for oppvarming under høyt trykk. Brukes bl.a. ved korrosjonsprøving og for spesielle prosesser i industrien.

automatlegeringer       147

(free-cutting alloys   -   Automatenlegierung f)

Metaller, f.eks. Fe og Cu, tilsatt små mengder svovel, bly eller andre grunnstoffer for å bedre maskineringsegenskapene. Tilsetningene tjener til å gi korte, sprø spon istedenfor lange spiraler.

avaluminisering           148

(dealuminization   -   Entaluminierung f)

Selektiv korrosjon på aluminiumholdig legering, vanligvis aluminiumbronse, der aluminium oppløses og man står tilbake med et porøst metall.

avbanking        149

(-   -   -)

Se avgrading.

avbrann           150

(melting loss   -   Schmelzverluste m)

Tap av metall ved oksidasjon i forbindelse med smelting, støping eller sveising.

avbrutt bråkjøling        151

(interrupted quenching, time quenching   -   unterbrochene Abschreckung f)

Herdeprosess hvor metallstykket som skal herdes, fjernes fra herdebadet (mediet) mens metallstykket ennå har en vesentlig høyere temperatur enn badet.

avdamping      152

(-   -   -)

Se evaporering.

avfastning        153

(recovery   -   Erholungsglühen f)

Varmebehandling der hensikten er å gjenvinne mest mulig de fysiske og mekaniske egenskaper av kaldbearbeidet materiale uten å endre strukturen. Foregår ved en temperatur under rekrystallisasjonstemperaturen. Se også NS-EN 10052.

avfetting          154

(degreasing   -   Entfettung f)

Fjerning av mineralsk og vegetabilsk olje og fett f.eks. fra metalliske overflater.

avflaking          155

(exfoliation (1), flaking (1), spalling (1), peeling (2)   -   Abblatterung f (1,2), Häutung f (1))

1) Avskalling av flak eller skall fra en overflate.

2) Fjerning av elektrolytisk metallbelegg fra grunnmaterialet.

avfosforering   156

(dephosphorization   -   Entphosphorung f)

Fjerning av fosfor fra en metallsmelte. En vanlig regel i stålverk sier at slagg for avfosforering må være basisk og ha høy oksidasjonsgrad.

avgang            157

(tailings   -   Erzabfälle pl)

Den verdiløse del av knust malm som skilles ut under oppredning, hovedsakelig såkalt bergart.

avgassing        158

(degasification (US), degasifying (UK), degassing (UK)   -   Entgasung f)

Fjerning av gasser fra en metallsmelte før, under eller etter utstøping. For stål omfatter prosessen vanligvis bruk av desoksidasjonsmidler. For fjerning av hydrogen kan en bruke oksiderende slagg.

avgassingsmiddel        159

(degasing agent   -   Entgasungsmittel n)

Middel som brukes for å avgasse en metallsmelte.

avgrading, avbanking  160

(chipping   -   Abklopfen n)

Støperiteknisk: Metode for fjerning av skjegg og løp fra støpegods, oftest ved hjelp av hammer og meisel.

avkapp 161

(discard   -   Ausschuss m, Entfall m, Gekrätz n)

Enden av en utstøpt blokk, som inneholder defekter, som kuttes av og smeltes om. Se også synkehode.

avkarbonisert sjikt       162

(bark   -   entkohlte Zwischenschicht)

Avkarbonisert sone f.eks. umiddelbart under glødeskallet på stål som er blitt oppvarmet i oksiderende atmosfære.

avkjølingskrympning   163

(liquid contraction, liquid shrinkage, liquid to solid contraction   -   Abkühlungsschrumpfung f, Lunkerung f)

Ord for den krympning eller kontraksjon som foregår ved avkjøling, spesielt av metalliske materialer. Normalt foregår dette både i flytende fase, ved overgang flytende-fast og i fast fase, men enkelte stoffer som støpejern, silisium og vann utvider seg ved størkning.

avkjølingskurve           164

(cooling curve   -   Abkühlungskurve f)

Kurve som viser sammenhengen mellom tid og temperatur ved avkjøling av en gitt prøve. På grunn av utvikling av varme ved faseomvandlinger kan det være knekkpunkter eller utpregede forandringer i kurvens helling.

avkjølingsspenning      165

(cooling stress   -   Abkühlungsspannung f)

Spenning som oppstår ved ujevn kontraksjon eller ytre påkjenning av metallet under avkjøling og ved indre spenninger som er oppstått på grunn av lokal plastisk deformasjon under avkjøling.

avlufte 166

(de-aerate   -   entlüften)

Fjerne luft fra et korrosjonsmedium, vanligvis vann.

avløpsvann, effluent    167

(effluents   -   Abwässer pl)

Uttrykket brukes om forskjellige brukte væsker som ledes bort som spill(vann) fra f.eks. elektrolysebad og beiseprosesser. Avløpsvann renses før det slippes ut i omgivelsene. Behandlingen omfatter vanligvis:

1) nøytralisering av syrer, vanligvis med kalk.

2) utfelling av tungmetallsalter som hydroksider ved kalkbehandling.

3) behandling av cyanider enten ved fjerning av hydrocyanidisk syre eller ved omdanning til cyanater.

4) kromater blir vanligvis redusert med jernsulfat og utfelt med kalk.

avmagnetisering          168

(demagnitization   -   Entmagnetisierung f)

Prosess der magnetisk materiale taper magnetismen. Den kan utføres ved å varme materialet til over Curie-punktet og deretter la det avkjøle. En annen metode er å plassere materialet i et kraftig magnetisk felt som kan skifte retning. Ved stadig å la feltet skifte retning og samtidig la det gradvis avta til null vil materialet bli avmagnetisert.

avmagnetiseringskurve           169

(demagnetization curve   -   Entmagnetisierungskruve f)

Kurve som viser forholdet mellom gjenværende magnetisme i et prøvelegeme og det nødvendige reverserte magnetfelt for å redusere magnetismen til en gitt verdi.

avmetallisering            170

(metal stripping   -   Entmetallisierung n)

Fjerning av metallbelegg ved hjelp av ulike metoder.

avnikling          171

(selective dissolution of nickel   -   Entnickelung f)

Selektiv korrosjon av nikkelholdig legering der nikkel oppløses og man står tilbake med et porøst metall.

Avogadros tall 172

(Avogadro's number, Loschmidt number   -   Avogadrosche Zahl f, Loschmidtsche Zahl f)

Antall atomer i et mol av et stoff. Avogadrotallet er 6,02214199·10²³ mol^-1.

avsett   173

(deposited metal   -   eingetragenes Schweissgut n)

Den del av en sveis som tilsettes i form av avsmeltet sveisetråd.

avsilisering      174

(desiliconization, desiliconizing   -   Entsilizierung f)

Fjerning av silisium.

avsinking         175

(dezinking   -   Entzinkung f)

Korrosjon av en sinklegering, som regel messing, der sink går i oppløsning, mens en mindre aktiv bestanddel av legeringen, som regel kobber, forblir uløst.

avskallingsprøving       176

(spalling test   -   Zerbröcklungsprüfung f)

Prøvemetode for å bedømme av ildfaste materialers motstandsdyktighet mot termisk sjokk. Den ene enden av en normalstein opphetes vekselvis til 950 °C og avkjøles i rennende vann. Antall ganger dette kan gjentas før halvparten av endeflaten er skallet av, betegnes som bråkjølingstall. Tjener som sammenligningsgrunnlag.

avsmeltesveising         177

(flash welding, flash butt welding   -   Abbrennstumptschweissen n)

Motstandssveiseprosess hvor grunnmaterialet smelter på grunn av varmen fra den elektriske lysbuen mellom sveisestykkene. Etter at smelting er oppnådd, presses sveisestykkene sammen.

avspenningsgløding    178

(stress relieving   -   Spannungstreiglühen n)

Fjerning av spenninger fra metall som er hurtig nedkjølt eller mekanisk bearbeidet. Avspenningen foretas ved oppvarming til en temperatur under det kritiske området, med en derpå følgende langsom avkjøling.

avstivning        179

(stiffening   -   Verstärkung f)

Braketter eller ribber som en konstruksjon utstyres med for å oppnå ønsket stivhet.

avstrykerplate, gjennomtrekningsplate           180

(stripping plate   -   Abstreifkamm m, Abstreifplatte f, Durchziehplatte f)

Støperiteknisk: Plate av tre eller metall i formemaskiner som holder sanden på plass ved trekking av modellen. Den benyttes når liten slipp eller stor høyde på modellen gjør uttaking av modellen vanskelig.

avsvovling       181

(desulphurisation   -   Entschwefelung f)

Fjerning av svovel fra metaller. For smeltet jern og stål gjøres det vanligvis ved hjelp av kalkrik slagg.

avsvovlingsmiddel       182

(desulfurizer (US), desulphurizer (UK)   -   Entschwefler m)

Se avsvovling.

avtinning         183

(selective dissolution of tin, detinning   -   Entzinnung f)

1) Selektiv korrosjon av tinnholdig legering der tinn oppløses og man står tilbake med et porøst metall.

2) Fjerning av tinn fra tinnbelagt skrap eventuelt i forbindelse med gjenvinning av tinnet.

avtrekkingsbad            184

(stripper tank   -   Mutterblechbad n)

Bad for fjerning av elektrolytisk metallbelegg.

avtrekkskanal  185

(uptake, uptake flue   -   Rauchgaskanal m, Steigrohr n)

Kanal for røyk og andre avgasser.

avtrykkmetode 186

(replica technique   -   Abdrucksmethode f)

Vanlig metode for å lage et avtrykk av en etset metallisk overflate for å undersøke den i elektronmikroskop. Man skiller mellom positive og negative avtrykk.

badspenning    187

(bath voltage   -   Badspannung f)

Spenningsfall mellom anode og katode i elektrolysecelle eller i en elektrolysetank.

badsurhet        188

(bath acidity   -   Säuregehalt m des Bades)

Uttrykk for andelen aluminiumoksid løst i flytende kryolitt i aluminiumelektrolyseovner

bainitt  189

(bainite   -   Bainit m, Zwichenstufengefüge n)

Struktur som dannes ved omvandling av austenitt, vanligvis i et temperaturområde som ligger lavere enn det hvor finlamellær perlitt dannes, men høyere enn det hvor martensitt begynner å dannes. Strukturen består av aggregater av ferritt og karbid, og kan ha fjærlignende utseende når det er dannet i det øvre temperaturområde, og aciculært (og kan minne om anløpt martensitt), når det dannes ved lavere temperatur. (I engelsk litteratur blir uttrykket også brukt i betydningen anløpt martensitt.)

bainittherding  190

(austempering   -   Austemperung f, Zwischenstutenhärtung f)

Herdemetode hvor stålet bråkjøles i salt eller metallbad med temperatur over Ms (se omvandlingstemperatur) og holdes ved denne temperaturen til austenitten fullstendig omvandles til bainitt.

bainittisk støpejern      191

(acicular cart iron   -   Gusseisen m mit Zwischenstutengefüge)

Støpejern med bainittstruktur.

bakende kull    192

(caking coal   -   Backkohle f)

En type bituminøst kull som mykner og smelter ved oppvarming. Partiklene omdannes til en hard, kompakt kake hvor det ikke er spor etter de opprinnelige kokspartiklene.

bakoverflytpressing     193

(backward extrusion   -   rückwärts Fliesspressen m, Zurückfliesspressen m)

Prosess for fremstilling av f.eks. tuber eller aerosolbokser i aluminium fra emner. Tubehode og -skulder smies i form foran i verktøyet, mens kroppen flyter bakover langs stemplet.

bakteriekorrosjon        194

(microbial corrosion   -   mikrobiologische Korrosion f)

Korrosjon som er forårsaket av eller påskyndet av mikroorganismer.

banoxprosessen          195

(banox process   -   -)

Fosfateringsprosess som benyttes som en foreløpig behandling før trekking av ståltråd. Fosfatbelegget tjener som smøremiddel og gir et rustbeskyttende belegg.

barffprosessen 196

(barffing   -   Barffsches Verfahren n)

Overflatebehandlingsprosess brukt på enkelte stålprodukter som passiverer overflaten ved å oksidere denne til et magnetisk jernoksid, Fe₃O₄. Gjenstandene som skal behandles, rengjøres, legges i et lufttett kammer og oppvarmes til svak rødglød. Overhetet damp med ca. 4-7 kp/cm² trykk settes så til. Overflaten kan behandles med olje, fett eller voks for å sikre motstandsdyktighet mot fuktighet.

barium 197

(barium   -   Barium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Ba og som tilhører jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet.

barkhauseneffekt         198

(Barkhausen effect   -   Barkhausen-Effect m)

Når jern og andre ferromagnetiske materialer blir magnetisert og magnetiseringsstrømmen øker kontinuerlig kan man observere at magnetiseringen ikke øker kontinuerlig men vokser med en rekke små hopp. Den samme effekt kan også observeres når magnetiseringsstrømmen avtar. Dette fenomen er kalt barkhauseneffekt.

barre    199

(bar   -   Stab m)

Utstøpt metallstykke, vanligvis råmetall, ofte beregnet for senere bearbeiding eller omsmelting

basemetall       200

(base metal   -   Grundmetall n)

Fellesbetegnelse på uedle metaller som opptrer sammen med edelmetaller i malmer, konsentrater, prosessoppløsninger o.l.

basisitet           201

(basicity   -   Basizität f)

Forholdet mellom basiske og sure komponenter i en slagg, eller for vandige oppløsninger ved pH > 7.

basisk foring    202

(basic lining   -   basisches Futter n)

En smelteovns indre foring, som består av f.eks. ildfaste materialer som reagerer basisk under smelteprosessen.

basisk herd      203

(basic bottom   -   basischer Bodenstein m)

En smelteovns indre bunn som består av f.eks. ildfaste materialer som reagerer basisk under smelteprosessen.

basisk ildfast materiale            204

(basic refractory   -   basischer feueffester Stoff m)

Ildfast materiale på basis av brent kalkstein, dolomitt eller magnesitt. Brukes til ovnsforinger.

basisk Siemens-Martin-prosess            205

(basic open-hearth process   -   basisches Siemens-Martin-Verfahren n)

Smelteovn fyrt med fossilt brensel for fremstilling av stål. Ovnen har basisk foring.

basisk slagg     206

(basic slag   -   Basische Schlacke f)

Slagg med overvekt av basiske komponenter.

basisk stål        207

(basic steel   -   basischer Stahl m, Thomas Stahl m)

Stål produsert i smelteovn med basisk foring. F.eks. thomasstål, LD-stål, S-M-stål, elektrostål.

basismetall      208

(parent metal   -   Basismetall n, Grundmetall n)

En legerings hovedelement eller det metall som legeringen benevnes med.

Bauschinger-effekt       209

(Bauschinger effect   -   Bauschinger-Effekt m)

Et fenomen der plastisk deformasjon av et metall øker metallets flytegrense i deformasjonens retning og nedsetter flytegrensen i motsatt retning.

bauxitt 210

(bauxite   -   Bauxit m)

Mineral som vesentlig består av hydratisert aluminiumoksid med varierende mengder jernoksid og andre forurensninger. Råmateriale til fremstilling av aluminiumoksid og til fremstilling av slipemidler og ildfaste materialer.

Bayer-prosess  211

(Bayer process   -   BayerVerfahren n)

Prosess for utvinning av aluminiumoksid fra bauxitt. Bauxitten blir utlutet i autoklav med en natriumhydroksidoppløsning, som overfører aluminiumoksidet til vannløselige aluminater. Etter at det uløste er filtrert fra, blir aluminiumhydroksid utfelt fra oppløsningen. Hydroksidet blir frafiltrert og kalsinert til aluminiumoksid.

bearbeidbarhet            212

(workability   -   Bearbeitbarkeit f)

Et materiales evne til å la seg forme ved prosesser som forandrer dimensjoner, form, overflatebeskaffenhet eller indre struktur.

bearbeidet metall        213

(worked metal   -   bearbeitetes Metall n)

Metall som har gjennomgått prosesser som har forandret dets form, overflatebeskaffenhet eller indre struktur.

bearbeiding     214

(working   -   Bearbeitung f)

Mekaniske behandlinger som et materiale kan underkastes for å forandre dimensjoner eller modifisere fysiske eller mekaniske egenskaper.

bearbeidingsfriksjonsvarme    215

(swealing, wash heating   -   Oberflächenerhitzung f während der Bearbeitung)

Varme som utvikles under bearbeiding.

bearbeidingsmerker    216

(feed lines   -   Oberflächennuten pl durch maschinelles Richten)

Merker i overflaten etter maskinell bearbeiding.

bed      217

(bed   -   Schicht (Wirbel) f)

'Seng' 

1) betegner de faste partikler som bæres oppe av gass-strømmen i en fluidisert seng, også kalt fluidisert bed.

2) uttrykk for den plass som ionebyttermassen opptar i en ionebytterkolonne.

bed volum       218

(bed volume   -   Schichtvolumen (Wirbel) n)

1) Volumet av ionebyttermasse i en ionebytterkolonne. 

2) I en reaktor, volumet som opptas av den fluidiserte massen.

Beilby-sjikt       219

(Beilby layer   -   Beilby-Schicht)

Amorft overflatesjikt forårsaket av mekanisk polering.

beis      220

(pickle, pickle liquor, pickling solution   -   Beize f)

Væske eller oppløsning for beising.

beiseinhibitor  221

(pickle inhibitor   -   Beizzusatz m, Sparbeize f)

Stoff som tilsettes beisebad for å redusere syrebestanddelens virkning på metallet uten å gripe inn i reaksjonen mellom syren og oksidbelegget. Eksempler på beiseinhibitorer: lim, klister, gelatin og melasse.

beiseprøve       222

(-   -   -)

Se makroetsing.

beisesprøhet    223

(pickling embrittlement, acid embrittlement, hydrogen embrittlement   -   Beizungsversprödung f)

Tilstand av lav duktilitet pga. hydrogengassabsorpsjon i et metall. Hydrogenabsorpsjonen kan opptre ved beising eller rensing i sure eller alkaliske væskeblandinger eller ved elektrolytiske prosesser hvor blandingsmediet er vann.

beisevæske      224

(pickling solution   -   Beiziösung f)

Sur væske som brukes til å løse glødeskall og oksider, og som angriper selve metallet relativt lite.

beising 225

(pickling   -   Beizen n)

Kjemisk eller elektrokjemisk behandling av et metall for å løsne eller fjerne korrosjonsprodukter fra overflaten, som f.eks. glødeskall.

bek      226

(pitch   -   Pech n)

Produkt som fremstilles ved destillasjon av steinkulltjære. Mykningspunkt ca. 100 °C. Brukes som bindemiddel i elektroder.

Belaieffs etsemetode   227

(Belaieffs etch   -   Ätzverfahren n nach Belaieff)

Etsemetode for å synliggjøre strukturen i høylegerte manganstål.

belastning-tøyningsdiagram    228

(load extension curve   -   Belastungs-Dehnungsdiagramm n)

Ved strekkprøving: Diagram som viser forholdet mellom belastning og tøyning.

belastningshastighet    229

(loading rate   -   -)

Hastigheten som belastningen eller spenningen påfører prøvestaven i en strekkprøvingsmaskin. Oppførselen til et materiale innen området for plastisk deformasjon er avhengig av belastningshastigheten fordi den fulle forlengelsen som svarer til en gitt belastning, først nås etter en liten tidsforsinkelse.

belastningsområde      230

(loading range   -   -)

Grensene eller området for belastninger hvor en prøvingsmaskin har garantert nøyaktighet.

belegging        231

(coating   -   Beschichtung f, Schicht f, Überzug m)

Generelt uttrykk for belegging av et materiale med et annet.

benkull            232

(bone black   -   Knochenschwartz n)

Animalsk benkull. Kan anvendes som aktivt kull eller som pigment.

bentonitt          233

(bentonite   -   Bentonit m)

Naturlig stoff som hovedsakelig består av kalsium- og magnesiumsilikater. Bentonitt absorberer vann opptil fem ganger sin egen vekt. 85-90 % av bentonitt er et eget mineral, montmorillonitt, som brukes f.eks. som bindemiddel ved fremstilling av pellets, briketter og sinter.

berg     234

(-   -   -)

Se gangmateriale.

berkelium        235

(berkelium   -   Berkelium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Bk.

beryllium         236

(beryllium   -   Beryllium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Be. Regnes i prinsipp blant jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet.

berylliumbronse          237

(beryllium bronze, beryllium copper   -   Berylliumbronze f)

Kobber-beryllium-legering som inneholder fra 1,5 til 2,1 % Be, noen tidels % Co+Ni og resten Cu. Benyttes for fjærer, tråd, ikke-magnetiske komponenter og deler utsatt for friksjonsslitasje. Brukes til gnistfritt verktøy.

beskyttelsesgass          238

(schielding gas   -   Schutzgas n)

Inaktiv eller aktiv gass som skal beskytte lysbue, smeltebad, materialovergang, tilsettmateriale og størknende sveis ved TIG-, plasma-, MIG-, MAG- og rørtrådsveising, og ved plasmaskjæring.

beskyttelsespotensial   239

(protective potential   -   Schutzpotential n)

Ved elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse reguleres elektrodepotensialet til en ønsket verdi som kalles beskyttelsespotensialet.

beskyttelsesstrøm        240

(protective current   -   Schutzstrom m)

Den strøm som frembringer beskyttelsespotensialet ved elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse.

beskyttende atmosfære           241

(protective atmosphere   -   Schutzatmosphäre f)

Gassblandinger som ikke fører til endringer av sammensetning eller overflate. Brukes ved varmebehandling av metaller, sveising og støping.

Bessemer kupolovn     242

(Bessemer cupola, cupola furnace   -   Kupolofen m, Kuppelofen m)

Kupolovn for smelting (eller oppvarming) og/eller nedtrapping av karbon i råjern før raffinering i en bessemerkonverter.

bessemering    243

(bessemerizing   -   Verblasen n in flüssigem Zustand)

Konverterprosess for utvinning av kobber fra sulfidmalmer. Luft som blåses gjennom smeltet skjærstein (matte), oksiderer svovelet, som fjernes som svoveldioksid, mens jern oksideres til jernoksid. Jernoksidet bindes til silisiumoksid og danner slagg. Produktet er et urent kobber, kjent som blisterkobber eller råkobber. Metoden er utviklet fra den tidligere prosessen for fersking av råjern.

bessemerkonverter      244

(bessemer converter,   -   Bessemer-Birne f, Bessemer-Konverter m)

Se bessemerprosess.

bessemerprosess         245

(bessemer process   -   Bessemer-Verfahren n)

Prosess utviklet av Henry Bessemer hvor stålet fremstilles ved at det blåses luft gjennom flytende råjern i en dertil egnet beholder, bessemerkonverteren. Blestluften fører til hurtig oksidasjon, først av silisium og deretter av karbon.

bessemerstål   246

(bessemer steel, acid steel   -   Bessemerstahl m)

Stål fremstilt ved bessemerprosessen.

bestrykningsmiddel     247

(dressing   -   Schlichte f)

Grafittpulver eller annet middel som påstrykes støpeformer og kjerner for å hindre fastbrenning av støpesand og for å oppnå en jevn overflate på støpegodset.

betajern           248

(beta iron   -   Betaeisen n)

Tidligere navn på umagnetisk jern mellom Curietemperaturen 765 °C og 1010 °C. (Omvandling av ferritt til austenitt.) Blir nå inkludert i begrepet alfajern.

betamessing    249

(beta brass   -   Betamessing n)

Kobber-sink-legering som har mellom 36 og 45 % Zn og resten kobber. Den kan smis, valses eller ekstruderes i varm tilstand, men kan ikke kaldbearbeides.

betastruktur     250

(beta structure   -   BetaStruktur f)

Strukturelt analog med kubisk romsentrerte faser, eller elektronbinding (tilsvarende betamessing) som har forholdet tre valenselektroner til to atomer.

betastråler       251

(beta rays   -   Betastrahlen pl)

Elektroner utsendt fra visse radioaktive stoffer.

Betts-prosessen            252

(Betts process   -   Bettsverfahren n)

Prosess for elektrolytisk raffinering av bly hvor det brukes en elektrolytt som inneholder blyfluorosilikat og fluorokiselsyre. Viktig for å skille bly og vismut.

Bighams etsemiddel    253

(Bigham's etch   -   Bighamsches Atzmittel n)

Elektrolytisk etsemiddel som består av 20 dråper saltsyre i 50 cm³ alkohol. Det anbefales for sinklegeringer som inneholder kobber og aluminium.

bikubekoks      254

(beehive coke   -   Bienenkorbofenkoks m)

Hard, metallurgisk koks produsert ved delvis (partiell) forbrenning av bituminøst kull i klokkeovn uten utvendig oppvarming og med avgrenset tilgang av luft.

bimetall           255

(bimetal, thermometal   -   Bimetall n)

Produkt som er lagvis sammensatt av to forskjellige metaller, og som utnytter metallenes forskjellige utvidelseskoeffisienter.

bimetallsikring 256

(bimetallic fuse   -   Bimetallsicherung f)

Elektrisk sikring basert på de termiske egenskaper til et bimetall.

bindemetall     257

(binder metal   -   Einbettungsmaterial n)

I pulvermetallurgien: Metallisk bestanddel av en pulverblanding som har et lavere smeltepunkt enn de andre bestanddelene. Ved sintring smelter dette metallet og virker som bindemiddel for de øvrige materialene som er til stede.

bindemiddel    258

(binding agent, binder   -   Bindemittel n, Binder m)

1) Stoff av flytende eller deigaktig konsistens, med stor sammenhengskraft (kohesjon) og dessuten med så stor klebningsevne (adhesjon) til visse legemer at det kan binde dem fast sammen.

2) Støperiteknisk: Substans som under visse betingelser sikrer sammenbindingen av  ildfaste korn i støpesand. Vanlige bindemidler er leire, sement, olje og kunstharpikser.

binær legering 259

(binary alloy   -   binäre Legierung f)

Legering som består av to legeringsemner.

biprodukt         260

(byproduct   -   Nebenprodukt n)

Nyttbart produkt i tillegg til hovedproduktet

Birmingham trådlære  261

(Birmingham wire gauge   -   Birmingham Drahtlehre f)

Måleverktøy for tallmessig angivelse av diameteren på stenger og tråd.

bitumen           262

(bitumen   -   Bitumen n)

I mineralogien: Organiske stoffer som gjennomtrenger visse mineraler og bergarter, vanligvis bek- eller tjæreaktige. Mineraler eller bergarter som er impregnert med bitumen, kalles bituminøse.

bituminøst kull 263

(bituminous coal   -   Fettkohle f)

Steinkull med forholdsvis høyt innhold av bitumen (s.d.).

bivalent           264

(-   -   -)

Se toverdig.

bjørn    265

(bull block   -   Ziehbär m)

Spole (vinde) for trekking av grov tråd gjennom trekksten.

bladgull           266

(gold leaf   -   Blattgold n)

Gull som er hamret eller valset til meget tynne flak, og som brukes til forgylling. Imitert bladgull lages av messing.

bladskjøt          267

(scaff joint   -   -)

Skjøt hvor de to metallflatene som forbindes, er skrådd hver sin vei og overlappende butt i butt, slik at de egner seg godt for pressveising og liming. Forbindelsen utmerker seg ved å tåle store strekkpåkjenninger.

blaff     268

(-   -   -)

Se bukler.

blakker            269

(-   -   -)

Se sverte.

blandbar          270

(miscible   -   mischbar adj.)

Den egenskap at spesielt flytende stoffer er løselige i hverandre og danner en fase.

blandbarhet     271

(miscibility   -   Mischbarkeit f)

Uttrykket brukes om væskers og smeltet metalls evne til å blandes og danne en homogen substans. Væsker som ikke er blandbare, skiller seg ut lagvis etter spesifikk vekt.

blandbarhetsluke         272

(miscibility gap   -   Mischungslücke f)

Dersom sammensetningen av to konjugerte løsninger fremstilles i diagram som funksjon av temperaturen fås en kurve som er konveks oppover. Toppen på kurven (som kalles kritisk løsningstemperatur) representerer temperaturen hvor sammensetningen av de to løsninger er identiske. Komponentene er fullt blandbare bare i punkter som ligger over kurven. Området under kurven kalles blandbarhetsluke.

blander, mikser           273

(mixer   -   Mischer m)

Holdeovn for lagring av smeltet metall fra en smelteovn. Den holder på temperaturen av det smeltede metallet og jevner ut mindre variasjoner i sammensetningen, slik at et mer homogent metall kan leveres til konverterne eller støpeøsene. Den brukes særlig ved fremstilling av stål og støpejern.

blandkrystaller 274

(mixed crystals   -   Mischkristalle m.pl.)

Se fast oppløsning.

blankbeisbad   275

(bright dip   -   Glanzbrenne f)

Sur oppløsning som arbeidsstykker dyppes i for å få en blank overflate.

blankett           276

(blank   -   Blankett n, Rohling m)

Emne fremkommet ved utklipping. Emnet skal bearbeides videre, f.eks. ved dyptrekking, før den endelige formen oppnås. Se også rondell.

blankgløding   277

(bright annealing   -   Blankglühen n)

Glødeoperasjon utført i kontrollert atmosfære slik at overflateoksidasjon forhindres eller reduseres til et minimum, og overflaten etter glødningen blir relativt blank.

blankt stangstål           278

(bright steel bar   -   Blankstab m)

Stangstål med blank overflate, trukket, slipt eller polert.

blanktrekking   279

(bright drawing, dry drawing   -   Blankziehen n, Glanzziehen n)

Trekking av tråd fra emner som på forhånd er beiset. Den utføres vanligvis vannfritt og med egnet smøremiddel. Produktet har en blankpolert overflate.

blautmasse      280

(loam   -   Lehm m)

Blanding av leire og sand. Den må inneholde tilstrekkelig sand til å hindre at leiren klumper seg.

blest     281

(air, blast, wind   -   Wind m, Gebläsewind m)

I metallurgien: Luft som innføres under trykk i smelteovner.

blestdyse         282

(tuyère   -   Blasform f Winddüse f, Windform f)

Dyse, vanligvis vannkjølt, for innføring av blest i metallurgiske ovner, og konvertere.

blesterovn        283

(bloomery furnace   -   Rennofen m)

Historisk: Vanlig felles ord for ovner der smibart jern ble laget av myrmalm ved en direkte prosess. Over et tidsrom på nesten 2000 år var tre ulike typer ovner i bruk i fjell og dalstrøk: en sjaktovn med slagg-grop under, en sjaktovn med sidetapping og en nedgravd grop-sjaktovn. Det jernet som ble tatt ut i fast form, ble kalt blåsterjern.

blestform         284

(-   -   -)

Se blestdyse.

blestformkappe            285

(tuyère cap   -   Blasformkappe f)

Kappe som stenger et hull i blestformsamleren, og som man kan stikke en stang gjennom til blestformen for å fjerne slagg og aske. I blestformkappen kan det også være installert et kikkehull for å observere den øvre del av herden på masovnen.

blestformkjøler            286

(tuyère cooler   -   Formkühler m)

Åpningene i ovnsveggen hvor blestformen er beskyttet av en vannkjølt støpt del, vanligvis av kobber, som blestformen føres inn gjennom.

blestformsamler           287

(tuyère stock   -   Winderhitzerkrümmer m)

I en masovn et kort rør foret med ildfast stein, som leder luften fra de ytre luftkanaler inn til blestformene. I blestformsamleren er blestformkappen med rense- og kikkehull montert.

blestforvarmer 288

(hot blast stove, Cowper   -   Winderhitzer m)

Anlegg til forvarming av blest. Ved masovnsanlegg fyres blestforvarmeren med giktgass, og varmen overføres til blesten indirekte ved hjelp av et ildfast murverk. Se rekuperator og cowperapparat.

blestreduksjon 289

(fanning   -   Windreduktion f)

Minsket tilførsel av blest.

blestring          290

(-   -   -)

Se vindkasse.

blikkenslageri  291

(tinsmithing   -   Klempnerei f)

Bearbeiding og sammenføyning av tynnplater til ferdige produkter.

blikkvalseverk, blikk    292

(tin mill, tin   -   Blechwalzwerk n)

Valseverk hvor tynnplatekveiler valses ned til tykkelser mindre enn 0,3 mm. Produktet kalles blikk.

blindmater       293

(blind feeder   -   geschlossener Speiser m, Blindspeiser m, geschlossener Steiger m, Blindsteiger m)

Støperiteknisk: Mater som ikke går opp til overflaten av formkassen.

blindmaterkjerne         294

(cracker core, pencil core   -   Luftkern m, Luftstift m)

Se atmosfærisk blindmater.

blindpart          295

(oddside   -   Sparhälfte f)

Støperiteknisk: Primitiv modellplate som består av flere modeller eller modellhalvdeler og eventuelt løpsystem. Den plasseres over et lag med tørr formsand, gips eller sement i en formkasse og tjener som underlag ved formingen.

blokk    296

(ingot   -   Block m, Rohblock m)

Metallstykke for videre bearbeiding, vanligvis brukt om stål. Se NS-EN 10079.

blokkstruktur    297

(ingot structure   -   Blockkristallstruktur f)

Typisk struktur i en utstøpt metallblokk før bearbeiding.

blokktinn          298

(block tin   -   Blockzinn n)

Utstøpt primærtinn. Vanlig handelsvare.

blokktipper      299

(ingot tilting device, ingot tipper, ingot tumbler   -   Blockkipper m)

Mekanisk innretning brukt i valseverk for håndtering av støpeblokker i forskjellige posisjoner før valsing og dirigering av blokken mellom valsene.

blokkvalseverk 300

(blooming mill, cogging mill, roughing mill   -   Vorblockwalzwerk n, Vorwalzwerk)

Valseverk hvor blokker valses til emner. Avhengig av produktet bruker man betegnelsen blokkvalseverk, emnevalseverk eller platevalseverk.

blomkål           301

(cauliflower top, rising top, spongy top   -   aufgeblähter Speiser m, aufgeblähter Steiger m, pilzbörming aufgeblähter Speiser m)

I metallurgien: Blomkållignende utvekst (støpefeil) på toppen av blokker av halvtettet eller utettet stål og kobberlegeringer. Skyldes ukontrollert gassutvikling (for stål CO eller H₂, for kobber SO₂).

bly       302

(lead   -   Blei n)

Bly, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Pb, smeltepunkt 327,5 °C og atommasse  207,2. Framstilles karbotermisk i sjaktovn etter røsting av råstoffet blyglans, PbS. Mest brukt for spesielle formål som skjerming av kabler og mot radioaktiv stråling. På grunn av robustheten er blyakkumulatoren nesten enerådende i biler.  Motstandsdyktig overfor svovelsyre. Brukt i vindusinnfatninger. Historisk har bly vært viktig for utvinning av sølv, og av kobbermalmer.

bly-tellur-legering        303

(lead tellurium   -   Blei-Tellurlegierung f)

Bly som inneholder fra 0,02 til 0,85 % Te. Tellurtilsetningen øker hardheten og bedrer korrosjonsmotstanden.

blyavstøp         304

(lead cast, lead proof   -   Bleiabguss m)

Støpestykke av bly.

blybad 305

(lead bath   -   Bleibad n)

Bad av smeltet bly. Brukes bl.a. til varmebehandling av stål.

blybronse         306

(copper lead, cupro-lead   -   Bleibronze f)

Fellesbetegnelse for legeringer basert på kobber og bly.

blyfolie            307

(lead foil   -   Bleifolie f)

Tynnvalset bly.

blylegert stål    308

(leaded steel   -   bleihaltiger Stahl m)

Automatstål som inneholder ca. 2 % Pb for å bedre skjærbarheten.

blymantel        309

(lead covering, lead jacket, lead sheath   -   Bleihülle f, Bleimantel m)

Mantel av bly for beskyttelse av f.eks. kobberledninger.

blymønje         310

(red lead   -   Bleimenninge f)

Rødt pigment som hovedsakelig består av dobbeltoksid av 2- og 4-verdig bly med bruttoformelen Pb₃O₄. Det ble brukt i korrosjonshindrende grunningsmaling, men unngås nå av miljøhensyn.

blypatentering 311

(lead patenting   -   Patentierung f)

Prosess for varmebehandling av ståltråd som går ut på austenittisering med etterfølgende bråkjøling og isoterm omvandling i smeltet blybad ved ca. 500 °C. Se også patentering.

blysveising       312

(lead burning   -   Bleiverbindung f durch Verschmelzen)

Gassveising av blydeler uten bruk av tilsettmateriale.

blytinnbronse   313

(lead bronze, leaded bronze   -   Bleibronze f)

Gruppe av kobberlegeringer som inneholder fra 5 til 10 % Sn og 5 til 30 % Pb. Benyttes for høyt belastede lagre, sleideventiler o.l.

blære   314

(blister   -   Wanze f)

I metallurgien: Overflatefeil på metalliske produkter, en forhøyning på overflaten av metall som er oppstått under varmebehandling på grunn av gassutvikling i et område like under overflaten. Også alminnelig feil ved elektrolytisk plettering pga. ufullstendig rengjøring av grunnmaterialet eller andre feil ved pletteringen.

blærehull         315

(blowhole, gas cavity   -   Blase f)

Hulrom (kavitasjon) som skyldes at gassbobler er blitt innestengt i det størknede metallet og senere har åpnet seg.

blærestål         316

(-   -   -)

Se sementstål.

blødning          317

(ingot bleeding   -   Durchbruch m der Blockhaut, Ausbluhung f)

Faguttrykk i forbindelse med utettet og halvtettet stål, for flytende metall som på grunn av gasstrykk bryter igjennom blokkhuden. Størrelsen av det krateret som dannes vil avgjøre hvor mye av blokken som må vrakes.

bløt malm        318

(-   -   -)

Historisk: Jernmalm som ved smelting i masovn gav en lettflytende slagg. Normalt relativt kalkrik.

bløtbrudd         319

(soft breakage   -   Weichbruch m)

Brudd på en søderbergelektrode under drift, som medfører at den smeltede massen renner ut av mantelen.

bløtt stål           320

(mild steel   -   weicher Stahl m)

Vanlig brukt betegnelse på stål som inneholder opp til 0,25 % C,  men ingen spesielle legeringsemner.

blåanløpningssalt        321

(blueing salts   -   Blauungssalze pl)

Blanding av kaustisk soda og natriumnitrat som blir brukt for å gi stål en blålig, oksidert overflate.

blågløding       322

(blue annealing, blueing   -   Blauglühen n)

Prosess som tar sikte på å mykne stålprodukter ved oppvarming i åpen ovn til en temperatur innen omvandlingsområdet og derpå kjøle i luft. Det kan oppstå en tilfeldig dannelse av en blålig oksidhud på metallets overflate.

blåløping         323

(blueing   -   Bläuen n)

Prosess utført i et oksiderende medium ved en temperatur som gir den polerte stålflaten et tynt sjikt av blåfarget oksid.

blås      324

(-   -   -)

Stikkflamme som skyldes et plutselig lokalt overtrykk av gasser som CO og SiO i reduksjonsovner. Kalles også bluss.

blåse    325

(roak, roke   -   geplatzte Blase f)

Overflatefeil, vanligvis med liten dybde, som fremkommer som misfargede, langsgående flekker på overflaten av smijern og enkelte andre metaller. Disse feilene består vanligvis av sprekker, ofte delvis lukket, med et tynt overflatesjikt av glødeskall eller andre urenheter.

blåskjørhet       326

(blue brittleness   -   Blaubrüchigkeit f)

Nedsatt duktilitet ved plastisk forming som oppstår som et resultat av deformasjonselding når enkelte stål bearbeides mellom 150 °C og ca. 350 °C. Dette fenomen observeres under bearbeiding ved disse temperaturer, under eller etter avkjølingen.

Bobierres metall          327

(basis brass, Bobierre's metal   -   Bobierre-Legierung f)

Kobber-sink-legering (messing) med mellom 61,5 og 54 % Cu og resten sink. Legeringen blir bl.a. benyttet til plater og bånd for dyptrekking når man ønsker et relativt billig materiale.

boltsveis          328

(charge weld   -   Bolzschweiss n)

I aluminiumindustrien: Sveis som dannes mellom to bolter som ekstruderes etter hverandre. De mekaniske egenskapene vil ofte være dårligere i en boltsveis sammenlignet med egenskapene i resten av materialet.

bombekalorimeter       329

(bomb calorimeter   -   kalorimetrische Bombe f)

Apparat for bestemmelse av forbrenningsvarmen hos fast eller flytende brennstoff ved forbrenning i oksygen under trykk.

bombering       330

(roll camber, roll sweep   -   Walzenbombierung f)

Svak tønneform (konveks) hos valser for å motstå påkjenninger på grunn av høy temperatur og trykk under valsing. Slitte valser (manglende bombering) kan gi et produkt hvor midten er tykkere enn ytterkantene.

bomtapping, bomcharge         331

(off-heat (US), misfit, off-grade   -   Ausfallabstich m, Ausfallschmelzung f)

Produkt som har falt utenfor analysegrensen. Spesielt brukt ved stålfremstilling.

bondering (fosfatering)            332

(bonderizing   -   Bonderisierung f)

Fosfateringsprosess brukt for overflatebehandling av jernmaterialer.

bor       333

(boron   -   Bor n)

Grunnstoff med kjemisk symbol B.

boral    334

(boral   -   Boral n)

Nøytronabsorberende materiale som består av en blanding av borkarbid og aluminium.

borkarbid         335

(boron carbide   -   Borkarbid n)

Hardt, keramisk materiale, B₄C. Resistent mot temperatursjokk og kjemikalier.

bornitrid           336

(borazon, boron nitride   -   Bornitrid n)

Kjemisk forbindelse BN.

boroskop          337

(-   -   -)

Se endoskop.

borstål 338

(needled steel, boron steel   -   Borstahl m)

Navn som av og til benyttes på visse bor-legerte ståltyper. Borinholdet kan variere mellom 0,01 og 0,0015 %. Navnet brukes også på hypoeutektoide stål med sammensetningen 0,4-0,5 % C, 1,5 % Mn og 0,0002 % B.

boswellklassifikasjon   339

(boswell classification   -   Boswell-Klassifizierung f)

Klassifikasjonssystem for støpesand med utgangspunkt i sandkornstørrelsen.

Braggs lov       340

(Bragg's law   -   Braggsches Gesetz n, Gesetz n von Bragg)

Matematisk ligning som uttrykker betingelsene for refleksjon av røntgenstråler fra planene i en krystall (diffraksjon). Blir uttrykt ved en ligning som angir betingelsene for diffraksjon av røntgenstråler fra planene i en krystall som:

@@

der d er avstanden mellom krystallplanene, l er røntgenstrålenes bølgelengde, n er et helt tall for gjentak og q, braggvinkelen, er vinkelen for interferensbrytning.

Bravais gitter   341

(Bravais lattice   -   Bravaisgitter n)

Krystallinske stoff kan beskrives vha. følgende 14 Bravais gitter: primitivt triklint, primitivt monoklint, sidesentrert monotriklint, primitivt ortorombisk, sidesentrert ortorombisk, romsentrert ortorombisk, flatesentrert ortorombisk, primitivt tetragonalt, romsentrert tetragonalt, primitivt heksagonalt, romboedrisk, primitivt kubisk, romsentrert kubisk og flatesentrert kubisk.

Brearley-stål    342

(Brearley steel   -   Brearley-Stahl m)

Det første rustfrie stål, fremstilt av Harry Brearley i 1913. Et stål med høyt krominnhold (12-14 %) og lavt karboninnhold (0,38 % maks).

bredbånd         343

(wide strip   -   Breitband n)

Båndstål med bredde over 600 mm.

bredbåndvalseverk      344

(wide strip mill   -   Breitbandwalzwerk n)

Valseverk for valsing av bredbånd.

bredflatstål      345

(wide flat, universal plate   -   Breitflachstahl m, Universalblech n)

Iflg. NS-EN 10079 klassifiseres som bredflatstål, stålplater med bredder fra 151 mm t.o.m. 1250 mm. Tykkelsen er vanligvis over 4 mm. Ved skjæring fra plater benyttes termen stripeskåret.

brent blokk      346

(bony ingot, burned ingot, dry ingot   -   verbrannter Block m)

Metallblokk (f.eks. stålblokk) som ved feilaktig varmebehandling har fått en oppsmelting av korngrensestoffer slik at blokken sprekker opp med interkrystalline brudd.

brent sand       347

(burnt sand   -   verbrannter Sand m)

Støperiteknisk: Sand som har mistet adhesjonskraften. Slik sand siles gjennom finmasket rist for å fjerne fine dehyderatiserte leirepartikler, og tilsettes leirevann eller organisk regenerator som f.eks. melasse.

brett     348

(follow board, match plate   -   Modellträgerplatte f)

Støperiuttrykk for den plane platen som underdelen av modellen blir lagt på med delesiden ned, idet formingen begynner.

brightray          349

(-   -   -)

Nikkel-krom-legering som vanligvis inneholder 80 % Ni og 20 % Cr. Brukes bl.a. til elektriske varmeelementer opp til en temperatur på 1200 °C.

brikett  350

(briquet, briquette   -   Brikett n)

Pulverformet eller smått oppdelt stoff som, enten med eller uten bindemiddel er presset til bestemt form.

brinellhardhet  351

(brinell hardness   -   Brinellhärte f)

Mål for hardhet, bestemt ved inntrykking av en hard kule med diameter D (vanligvis Ø10 mm) i prøvestykket under en last P (vanligvis 3000 kp), utmåling av inntrykkets diameter d (mm) og beregning fra formelen

@@

hvor Fer prøvingsbelastning, D er kulediameter, d er inntrykkets midlere diameter.

britanniametall            352

(britannia metal   -   Britanniametall n)

Ternær legering av kobber, tinn og antimon for bordservise og ornamentplater. Navnet brukes om en rekke legeringer, den engelske har følgende sammensetning: 90-95 % Sn, 4,5-9 % Sb og 1 % Cu.

brodannelse    353

(-   -   -)

Se heng.

brom    354

(bromine   -   Brom n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Br.

bronse 355

(bronze   -   Bronze f)

Legering på kobberbasis, vanligvis med tinn som det viktigste legeringsemnet. Brukes også om legeringer av kobber med f.eks. beryllium, fosfor, mangan og silisium.

bronsering (brunoksidering)    356

(bronzing   -   Bronzierung f)

Fremstilling av et kjemisk belegg (ved dypping) på kobber eller kobberlegeringer eller alternativt på kobber eller messingbelagte metaller for å forandre overflatefargen. (Må ikke forveksles med elektrolytisk utfelling av bronse.)

bronsesyke      357

(bronze disease   -   Ausblühungen f pl auf Zinnbronze)

Lokal korrosjon av tinnbronse. Viser seg i form av store mengder korrosjonsprodukter.

broverktøy       358

(porthole die   -   Brückenwerkzeug n)

Matrise/verktøy med to eller flere profilerte åpninger for ekstrudering av hule profiler. Hver åpning gir et spesielt formet profil. Alle profilene dannes samtidig og sveises sammen idet de forlater matrisen.

brudd   359

(rupture, fracture   -   Bruch m)

Svikt i konstruksjonsdel, prøvestav eller annet belastet objekt med fysisk separasjon i to eller flere deler.

bruddanvisning            360

(nicking   -   Kerben n)

Skarp kjerv i et metallstykke som fører til brudd på et eventuelt ønsket sted.

bruddfasthet    361

(ultimate strength   -   absolute Festigkeit f, Grenzzerreissfestigkeit f)

Den maksimale nominelle spenning som kan opptas av et materiale før det oppstår brudd. Når en bruker dette uttrykket, må belastningstypen (kompressjon, bøyning, skjær, torsjon eller strekk) angis. Spenningene beregnes på grunnlag av det opprinnelige tverrsnitt og ikke på tverrsnittet idet bruddet oppstår.

bruddflate        362

(fracture surface   -   Bruchfläche f)

Den overflaten (ofte uregelmessig) som oppstår når et materiale blir brutt. Bruddets utseende kan gi viktige opplysninger om materialets egenskaper og om forløpet av bruddprosessen.

bruddforlengelse         363

(elongation at rupture   -   Bruchdehnung f)

Den permanente forlengelsen i nærheten av bruddet hos en prøvestav etter brudd. Bruddforlengelse angis vanligvis som prosent gjennomsnittlig forlengelse over en nærmere bestemt målelengde, f.eks. 5xD (A5), 10xD (A10), hvor D er prøvestavens diameter. I engelsk og amerikansk praksis settes vanligvis målelengden til en gitt lengde uavhengig av prøvestavens tverrsnitt, (f.eks. 2”). Se NS-EN 10002 for flere begreper.

bruddmekanikk            364

(fracture mechanics   -   Bruchmechanik f)

Læren om materialpåkjenningen i nærheten av sprekker. Den lineærelastiske bruddmekanikk betinger begrenset utbredelse av plastisitet som ved utmatting og ved brudd av sprø materialer. Ved brudd av duktile materialer kommer den elastisk-plastiske bruddmekanikken til anvendelse.

bruddmekanisk prøving           365

(fracture toughness test   -   Bruchmekanikversuch m)

Bestemmelse av bruddmekanisk definerte materialegenskaper som, f.eks. bruddseighet og sprekkveksthastighet ved utmatting. Normalt benyttes prøvestaver med utmattingssprekk.

bruddprøve      366

(fracture test   -   Bruchprobe f)

Prøvemetode basert på å undersøke en bruddflate med hensyn til strukturen i metallet eller for å bestemme nærvær av indre feil.

bruddseighet   367

(fracture toughness   -   Risszähigkeit f)

Bruddmekanisk definert mål for materialets motstand mot brudd. Innen lineærelastisk bruddmekanikk benyttes den kritiske spenningsintensitet ved brudd K_IC. For duktile materialer er CTOD (s.d.) og J-integral (s.d.) de mest utbredte parametrene.

bruddspenning            368

(breaking strength, rupture strength   -   Bruchbeanspruchung f, Bruchbelastung f)

Lasten ved brudd dividert med bruddtverrsnittet. Se også strekkprøving.

brunering         369

(browning   -   Bräunung f, Brünierung f)

Metode for overflatebehandling som benyttes for visse stålprodukter for å gi dem et mer attraktivt utseende og øke bestandigheten mot atmosfærisk korrosjon.

brunkull           370

(-   -   -)

Se lignitt.

brytning           371

(-   -   -)

Se diffraksjon.

bråkjøling        372

(quenching   -   Abschrecken n)

Hurtig avkjøling av metall fra høy temperatur ved hjelp av væske, gass eller fast stoff. Avkjølingshastigheten kan være meget hurtig ved bråkjøling i vann, langsommere ved dypping i olje eller ved hjelp av en vanndusj, eller også ved hjelp av trykkluft. Bråkjølingen kan også avsluttes ved en temperatur høyere enn romtemperaturen, f.eks. ved hjelp av et saltsmeltebad. Se også avbrutt bråkjøling.

bråkjølingselding         373

(quench ageing (UK), quench aging (US)   -   Abschrecksalterung f)

Se elding.

bråkjølingsintensitet    374

(quenching intensity   -   Abschrecksintensität f)

Faktor som angir varmemengden, Q, som overføres per flateenhet, A, per tidsenhet, T, per grad temperaturforskjell (dt) mellom legemet som bråkjøles og omgivelsene, dividert med legemets varmekonduktans.

bråkjølingsprosess for hurtig nedkjøling av metaller   375

(splat cooling   -   Tiefkühlung f von verspritzten Metallteichen mit rotierender Scheibe)

Bråkjøling av metalldråper med en avkjølingshastighet på over 10⁶ °C per s.

bråkjølingssone           376

(chill crystals   -   Kristallschicht f durch Schnellkühlung)

Bråkjølt overflatesjikt på en støpt gjenstand, karakterisert ved små likeaksede korn.

bråkjølingsspenninger 377

(quenching stress   -   Abschrecksspannung f)

Indre spenninger som oppstår i metaller på grunn av temperaturgradienter under bråkjøling. En varmebehandling ved lav lavtemperatur, avspenningsglødning, vil redusere spenningen.

bråkjølingsømfintlighet            378

(quench sensitivity   -   Abschrecksempfindlichkeit f)

Metallurgisk fenomen som opptrer i utherdbare legeringer. Når et materiale kjøles ned fra innherdingstemperaturen, er det viktig at man har høy kjølehastighet. Dersom hastigheten er for lav, kan det dannes ikke-herdende faser på heterogeniteter i materialet. Disse heterogenitetene kan være korngrenser eller intermetalliske partikler. Dannelsen av disse ikke-herdende fasene vil føre til at man oppnår lavere mekaniske egenskaper enn de man kunne forvente å oppnå for det aktuelle materialet.

Btu       379

(British thermal unit   -   britische Hitzeeinheit f)

Eldre hovedbegrep for varmemengden som skal til for å øke temperaturen på ett pund ( 454 g) vann en grad (°F). 1 Btu = 252 kalorier = 1055 joule.

bueblåsing, magnetisk bueblåsing      380

(arc blow, magnetic arc blow   -   Blasen n des Lichtbogens m, magnetische Blaswirkung f)

Fenomen som opptrer ved buesveising og er forbundet med buens tendens til å vandre. Avbøying av buen fra den korteste avstand skyldes det selvinduserte magnetiske feltet. Effekten er størst når det benyttes likestrøm sammen med ferromagnetiske materialer.

buesveising     381

(arc welding, shielded arc welding   -   Lichtbogenschweissen n, Edelgas-Lichtbogenschweissen n)

Smeltesveiseprosesser som er karakterisert ved at sveisevarmen oppstår ved bruk av elektrisk lysbue. Man kan skjelne mellom manuell buesveising med dekkede elektroder, arkatomsveising, TIG- (tungsten inert gas) og MIG/MAG- (metal inert gas) sveising samt pulverbuesveising.

bukkeløp, hornløp       382

(horngate   -   Horneinguss m, Hornzulauf m)

Hornformet innløp til støpeformen som går nedenfra og opp i formhulrommet.

bukler, blaff     383

(riffles   -   Kantenriffel pl)

Bølgeaktige feil i kantene på tynnplater og blikk.

bullion 384

(bullion   -   Edelmetallbarren m)

Ubearbeidet gull eller sølv (f.eks. i barre). I edelmetallmetallurgien menes med bullion også en edelmetallrik legering som f.eks. kan danne utgangsmateriale for videre separasjon av edelmetaller.

bundet karbon 385

(combined carbon   -   gebundener Kohlenstoff m)

Betegnelsen brukes spesielt for støpejern og angir den mengde karbon som ikke foreligger som grafitt eller temperkull. Bundet karbon kan foreligge enten i egne karbidfaser eller i fast oppløsning

bunnfall           386

(-   -   -)

Se sediment.

bunnplate        387

(base plate   -   Grundplatte f)

Støperiteknisk: Plate som ferdige formkasser plasseres på, særlig i forbindelse med transport på rullebaner.

button  388

(button   -   Regulus m)

Knapp eller liten klump av bly eller tinn, som inneholder ett eller flere edelmetaller.

buttsveis          389

(butt weld   -   V-Schweissung f)

Buttsveis hvor fugetverrsnittet har forskjellige former som V, K, X o.l.

buttsveising     390

(butt welding,   -   Stumpfschweissen n)

Sveiseprosess der arbeidsstykkene eller sveisestykkene føyes sammen kant i kant i samme plan.

byatmosfære    391

(urban atmosphere   -   Stadtatmosphäre f)

Korrosiv utendørsatmosfære på tettbygde steder. Byatmosfære inneholder vanligvis oksider av svovel og nitrogen SO₂, SO₃, NO_x som forurensning, samt sot.

bæregaffel, bærebøyle            392

(bow, bewel, ladle shank, shank   -   Tiegelschere f, Tragschere f)

Brukes for transport av øse og ved utstøping i støpeformer fra denne.

bølgeavvik       393

(waviness   -   gewellte Oberfläche f)

Bølgeaktige overflateavvik med bølgelengde av vesentlig høyere størrelsesorden enn amplituden, og overlagret formavviket. (Overflateavvik inndeles i formavvik, bølgeavvik og ruhet.)

bølgeblikk        394

(-   -   -)

Se korrugert plate.

børsting           395

(butler finish, satin finish, scratch-brush finish   -   Feinen n mit Metallbürste)

Mekanisk behandling av metalloverflater for rensing og/eller for å oppnå en ønsket overflateeffekt.

bøyeprøve med råksiden i strekk         396

(face bend test   -   Biegeprobe f an der Oberfläche der Schweisstelle)

Bøyeprøving av en sveis, utført slik at råksiden kommer i strekk.

bøyeprøving    397

(bend testing   -   Biegeprüfung f)

Teknologiske prøvemetoder som benyttes for å måle formbarheten ved bøying av et materiale. Disse metodene kan omfatte en bestemmelse av den minste bøyeradius som gir en tilfresstillende bøying, så vel som det antall bøyinger et materiale kan tåle når det bøyes en viss vinkel med en viss bøyeradius.

bøyeprøving med rotsiden i strekk      398

(root bend test   -   -)

Bøyeprøving av en sveiseforbindelse. Prøvingen utføres slik at rotsiden på sveisen kommer i strekk og får den største påkjenning.

bøyeradius       399

(bend radius   -   Biegeradius m)

Den radius som tilsvarer krumming av en bøyd gjenstand og som måles på innsiden av bøyen.

bøyespenning  400

(bending stress   -   Biegungsspannung f)

Spenning som følge av et bøyemoment.

bøyestivhet      401

(bending rigidity, bending stiffness   -   Biegungsstarre f, Biegungssteife f)

Evnen til å motstå en bøyepåkjenning.

bøyevalse        402

(bending roll   -   Biegewalze f, Biegungswalze f)

En av tre innbyrdes forbundne valser tilpasset for å gi plater en ønsket krumning.

bøyleprøvestykke         403

(loop-test bar   -   Bügelprobe f)

Bøyleformet prøvestykke som benyttes til prøving av spenningskorrosjon.

bånd    404

(strip   -   Band n)

Flatvalset metallprodukt, som regel med mindre bredde og større lengde enn plater. Leveres ofte i kveiler.

båndkveil         405

(coiled strip   -   abgerolltes Band n)

Se kveil.

båndstruktur    406

(banded structure, shadow lines   -   Zeilenstruktur f)

Seigringsstruktur med parallelle bånd orientert i bearbeidingsretningen.

båndstøping     407

(strip casting   -   Bandgiessen n)

Kontinuerlig støping av metall med påfølgende opprulling til kveil, etter ett eller flere valsetrinn.

båndstål           408

(strip steel   -   Bandstahl m)

Flatvalset stålprodukt med relativt lite tverrsnitt, men relativt store lengder. Blir som regel kveilet.

båndvalseverk 409

(strip mill   -   Bandwalzwerk n)

Valseverk spesielt konstruert for å valse båndmetall. Noen metaller varmvalses, men overflatebehandles ved kaldvalsing for å oppnå en bedre overflate. Andre metaller kaldvalses og glødes vekselvis.

båt       410

(boat   -   Schiffchen n, Sinterkasten m)

Varmefast, båtlignende skål brukt ved kjemisk analyse og pulvermetallurgiske prosesser. Oftest av keramisk materiale.

*************

Boka kan bestilles her.